|
Mixed
Martial Arts (MMA)
 Utgangspunktet
for all kampsport har vært selvforsvar eller forberedelse
til kamp/krig. Teknikker har blitt justert etter datidens behov,
enten i forhold til våpen og utrustning, eller andre samfunnsspesifikke
forhold.
En annen drivkraft som har vært spesielt sterk for kampformene
er utviklingen av konkurranser det siste århundret. Spesielle
regler har ikke bare lagt grunnlaget for kamp under fredelige omstendigheter,
men det har også vært en av drivkraftene bak den store
framveksten av forskjellige stilarter. I dag finnes stiler som rendyrker
alt fra slag, spark, kast og bryting, med egne regler tilpasset
måten å gå på. Eksempler er bryting og judo
som fokuserer på kast og bakkekamp, mens boksing, kickboksing,
karate og tae kwon do på forskjellige måter fokuserer
på stående kamp. Problemet med reglene er at de kan
medføre at teknikkene beveger seg bort fra det opprinnelige,
nemlig effektivitet i reell kamp, og heller tilpasses hva som gir
poeng i en turnering.
Det som kjennetegner MMA er at utøveren skal beherske alle
aspektene i en kampsituasjon, både stående og på
bakken. Utøveren må beherske stående kamp med
slag og spark, i tillegg til kasteteknikker og bakkekamp med låse
og kveleteknikker. MMA er ingen egen stilart med egen organisasjon/administrasjon,
men mer en fellesbetegnelse på en måte å trene
og gå kamp på.
 MMA
inneholder de beste teknikkene fra andre stilarter kombinert og
tilpasset i en og samme kampsform, derav navnet. Teknikkene hentes
hovedsakelig fra boksing, thaiboksing, bryting, judo og brasiliansk
jiu jitsu. Teknikkene er videreutviklet i forhold til de opprinnelige,
som gjerne er tilpasset spesifikke konkurranseregler. Bokseteknikker
må tilpasses nedtakinger, spark og bakkekamp, mens judo- og
bryteteknikker må tilpasses slag og spark.
Innen MMA har en rendyrket teknikker som fungerer i tilnærmet
fri kamp mellom to utøvere uten våpen, og utviklet
en måte å sparre på som gir tilnærmet realistisk
trening på en trygg og kontrollert måte. Treningen består
hovedsakelig av sparring og teknikktrening med partner. Sparringen
kan med første øyekast oppfattes som hard, men den
er lagt opp på en måte som gir minimal risiko for utøverne.
Skader er derfor sjedne, og ikke annerledes enn andre stilarter
som karate eller judo. Treningen er imidlertid krevende både
fysisk og mentalt og stiller krav til seriøsitet hos utøveren.
Det trenes ingen mønstre, kata eller basic slik vi kjenner
fra karate og tae kwon do. Treningen gir styrke, kondisjon, smidighet
og koordinasjon.
 Typiske
teknikker er slagkombinasjoner sammen med lave spark og kne slik
vi kjenner fra thaiboksing, bryteklinsj med slag og kne, nedtakinger
og bakkekamp med tilnærmet alle former for avslutningsteknikker
(kvelninger, leddlåser osv) samt slag og spark. Utøveren
skal beherske og kunne forsvare seg i alle aspekter i en kamp.
MMA også en konkurransesport. Det er utviklet et sett av
regler som gir kontrollerte rammer for sparring, og beskyttelsesutstyr
som sikrer utøverne mot skader. Det som skiller MMA fra de
fleste andre konkurransestilene er at det ikke gis poeng for teknikker,
eller hvor riktig de blir utført. Teknikkene er kun tilpasset
effektivitet, og det er også sparringen. Det gjør MMA
til en er realistisk form for kampsport, og dermed også utøveren
godt evnet til å forsvare seg.
MMA er ikke noe nytt. Det har blitt trent og konkurrert det vi
i dag kaller MMA i flere tusen år. Mest kjent er antikkens
pancrease, som i den tid var en olympisk gren. Men det var først
på begynnelsen av 90-tallet at sporten fikk stor oppmerksomhet
i kampsportverdenen. Det skjedde da brasilianere (brasiliansk/Gracie
Jiu Jitsu) demonstrerte hvor effektivt bakkekamp er. I tillegg har
utviklingen innen Shootfighting og enkelte brytemiljøer betydd
mye. I dag er MMA i ferd med å bli blant de største
stilene i land som Japan, USA og Brasil. I Europa er MMA raskt voksende.
Skandinavia er langt framme i Europa og har flere utøvere
i verdenstoppen.
 Pancrease
Den kampsportsform som er datert lengst tilbake i tid, og som MMA
ligner mest på er den Greske Pankration. Pankration er satt
sammen av ordene "Pan" (alt) og "Kratos" (Styrke/
kraft), og meningen blir "all styrke". Det er uvisst nøyaktig
hvilket årstall Pankration oppsto, men det er skrevet om en
mann ved navn Lygdamus som ble mester i Pankration i de Olympiske
leker i 648 f.k. Det må derfor ha eksistert lenge før
det, kanskje så tidlig som de Trojanske krigene (ca 2000 år
f.k.) da det på den tiden også eksisterte slike leker.
Det var to former for Pankration. Innen "Kato Pankration"
kunne kampene foregå både stående og liggende.
Innen "Ano Pankration", som minnet om dagens kickboxing
var bakkekamp forbudt. Kato Pankration hadde imidlertid alle teknikkene
i bryting, samt slag og spark. De hadde utallige kvelinger og låser
som i dagens M M A. Spark og slag i skrittet var utbredt, samt knekking
av armer og bein hvis sjansen bød seg. I motsetning til dagens
grappling kunne de også gå løs på fingre
og tær. Det var bare biting og kloring av øynene som
var forbudt. Spartanerene tillot kloring av øyne og biting
på sine kampstevner. Det var ingen vektklasser og ingen runder.
Kampene foregikk på et lite avmålt område, hvor
deltagerne som oftest sloss nakne til en reiste en finger i været
som tegn på overgivelse. Kampene ble også avgjort ved
utmattelse, døden eller til solnedgang. Det var ikke sjelden
kampene hadde en dødelig utgang, eller at en av de stridende
døde senere av skadene de hadde pådratt seg.
MMA er i dag hovedsakelig resultat av utviklingen innen to stiler.
Brasiliansk jiu jitsu (BJJ) og shootfighting. I tillegg har amerikanske
brytemiljøer hatt mye å si for utvikling av sporten.
Følgende er en kort forklaring av BJJ og shootfighting.
 Brasiliansk
jiu jitsu
Brasiliansk Jiu Jitsu (BJJ) (eller Gracie Jiu Jitsu) er en kampform
som har utviklet seg i Brasil siden begynnelsen av 1900-tallet.
Stilen har utgangspunkt i tradisjonell japansk jiu jitsu (samme
som judo), men ble endret og tilpasset kamper uten regler av Graciefamilien
i Brasil. I BJJ trener utøveren på å ta motstanderen
i bakken for å uskadeliggjøre personen ved enten leddlåser,
kvelninger eller slag. Teknikkene er tilpasset mest mulig realistiske
situasjoner, og spesialisert for forsvar mot én motstander
uten våpen. Det er i utgangspunktet ingen begrensninger på
tillatte teknikker. BJJ er en stilart som utmerket kan kombineres
med andre kampsporter. Det er mulig å gradere seg i Brasiliansk
Jiu Jitsu.
I utgangspunktet er Brasiliansk Jiu Jitsu ingen konkurranseidrett.
Det er imidlertid utviklet forskjellige konkurranseformer hvor utøvere
av stilarten kan konkurrere. Det arrangeres blant annet egne konkurranser
hvor det drives teknikkbryting med drakt, uten slag og spark.
For mer informasjon: www.bjj.org
 Shootfighting
Shootfighting ble til da tyskeren Karl Gotch lærte japanske
kampsportutøvere bryting. Shootfighting består av boksing,
thaiboksing, bryting, judo, brasiliansk jiu jitsu og russisk sambo.
Navnet "shoot" henspeiler på den karakteristiske
nedtakingsmetoden som stammer fra "freestyle wrestling".
Shootfighting er en konkurranseidrett. Det er utviklet et eget konkurransekonsept
hvor utøverne bruker slag og spark stående, bryte-
og judonedtakinger og teknikkbryting uten slag og spark på
bakken. Regelverket er lagt opp slik at utøverne kan konkurrere
mest mulig realistisk med minimal risiko for å skade seg selv
eller motstander. Det konkurreres og trenes uten judodrakt.
For mer informasjon: www.shootersmma.com
|
